Nordnorske samer

Samene er Norges urfolk og har en unik kultur med egne tradisjoner og språk. Samisk klesdrakt, musikk, matkultur og livsstil representerer en rik kulturarv som vekker stor interesse hos besøkende til Norge. La oss ta en nærmere titt på den samiske kulturen og historie i Norge.

Samene regnes blant urfolkene i Arktis, og de er etterkommere av folk som har bodd i Nord-Europa i tusenvis av år. Opprinnelsen til samene er til en viss grad uklar – noen forskere mener de kom fra Sibir, mens andre har antydet at de har bodd i området siden istiden.

I Norge bor det anslagsvis 40 000–60 000 samer, spredt over et område som strekker seg fra Sør-Norge til Finnmark, med størst konsentrasjon i Nord-Norge og Trøndelag. Historisk var mange samer nomader som fulgte reinsdyrflokkene og bodde i lavvoer, mens i dag bor de fleste samer i faste hjem og mange har bosatt seg i byer.

Antallet samer i verden i dag er anslått til å være mellom 80 000 – 100 000 spredt over Norge, Sverige, Finland og Russland – et område som kalles Sápmi.

De tradisjonelle lavvoene et ingeniørverk som ble strategisk designet av samene for å hjelpe dem med å overleve kaldt vær og kraftig vind.

Siden det er svært få trær innenfor Polarsirkelen, måtte samene finne en måte å beskytte seg tilstrekkelig mot de sterke vindkastene. Hadde de brukt den mer tradisjonelle tipi-formen, ville den lett blitt slått overende og blåst bort av de sterke vindene. Derfor utformet de lavvoen for å ha en litt mindre vertikal form, noe som gjorde den mye vanskeligere å velte. Disse strukturene er faktisk så effektive til å gi beskyttelse mot den harde vinteren at de fortsatt blir brukt av samene når de camper.

Samisk kultur har dype historiske røtter som strekker seg tusenvis av år tilbake i tid. Arkeologiske funn viser at det har vært bosetninger i Sápmi, det samiske området, i over 10 000 år.

Samene har tradisjonelt levd av jakt, fiske og jordbruk. Selv om reindrift ofte forbindes med samisk kultur, er det kun en mindre andel av den samiske befolkningen som driver med dette. Samene har tradisjonelt blitt delt inn i ulike grupper basert på levemåte: sjøsamer, elvesamer, fjellsamer og skogssamer.

Den tradisjonelle samiske klesdrakten, koften (gákti), har bevart sitt særpreg gjennom generasjoner og brukes fortsatt ved feiringer og spesielle anledninger. Koften er rikt utsmykket med perle- og tinnbroderi, og fargene og mønstrene varierer mellom ulike samiske områder. Klesdrakten er også godt isolert for å tåle det kalde klimaet i Nord-Norge.

Joik er en av de eldste kjente sangformene i Europa og en sentral del av samisk kulturarv. Gjennom joik uttrykkes essensen av en person, et sted eller et dyr ved hjelp av melodi og rytme – det er en unik musikalsk form som skiller seg fra tradisjonell sang med tekst.

Mange samer har flyttet til byer og tettsteder, og i dag bor en stor andel i urbane områder som Tromsø, Alta og andre norske byer. Den samiske kulturen er likevel levende og vital, med en sterk følelse av samhørighet i de samiske miljøene. I Norge snakkes flere samiske språk, blant annet nordsamisk, lulesamisk, og sørsamisk.

Samene eide historisk store landområder i nord, men disse ble gradvis overtatt av den norske staten. I 2005 ble imidlertid eiendomsretten til store områder i Finnmark tilbakeført til samene gjennom Finnmarksloven. Dette var et viktig skritt for anerkjennelse av samiske rettigheter i Norge

Samisk kultur er levende og i vekst. Interessen for samiske språk og kulturuttrykk er økende, og joik har fått fornyet oppmerksomhet gjennom litteratur, musikk og kulturarrangementer. Det samiske samfunnet arbeider aktivt med å bevare og videreutvikle sin kultur for fremtidige generasjoner.

Å oppleve samisk kultur er en viktig del av mange besøk til Norge, hvor besøkende kan lære om en levende urfolkskultur med tusenvis av års historie.