En kort historie om Norge

Norge og dets naboland har blitt dekket av is flere ganger, men den siste isen smeltet for omtrent 14 000 år siden. Etter at isen smeltet, begynte mennesker fra sør og nordøst å migrere til Norge, da kystlinjen tilbød gode forhold for seljakt, fiske og jakt. De første spor av jordbruk og starten på neolittisk tid begynte rundt 4000 f.Kr. rundt Oslofjorden.

I løpet av den nordiske bronsealderen (1800–500 f.Kr.) førte nye teknikker innen jordbruk og håndverk til at folk kunne dyrke avlinger mer effektivt og handle med pels og skinn. Et klimaskifte rundt 500 f.Kr. senket temperaturen, og skogene begynte hovedsakelig å bestå av bjørk, furu og gran.

I løpet av den nordiske jernalderen (55 f.Kr. - 800 e.Kr.) utviklet nye sosiale strukturer seg, som for eksempel klaner. Konflikter ble avgjort på et ting, et hellig sted der straffer for lovbrudd og andre politiske spørsmål ble diskutert. Kulturelle påvirkninger fra Romerriket begynte på 100-tallet e.Kr., og nordmenn tilpasset seg bokstaver og skapte sitt eget alfabet kalt runer. Nordmenn begynte å handle med romerne, mens mektige og velstående bønder fungerte som høvdinger og styrte områder med flere bosetninger og stammer.

Dette var en rask oppsummering av Norges tidlige historie. La oss gå videre til vikingtiden.

Vikingtiden regnes generelt for å ha vart fra 793–1066 e.Kr. I løpet av denne perioden utvidet skandinaver og vikinger seg gjennom handel, kolonisering og plyndringer. Det første "ordentlige" angrepet var mot Lindisfarne i 793 og regnes som begynnelsen på vikingtiden.

Vikingene var flinke båtbyggere, og skipene deres hadde eksepsjonelle egenskaper sammenlignet med andre skip på den tiden. Vikingene var også utmerkede navigatører, noe som gjorde at de kunne spre seg over hele Europa og til og med til Nord-Amerika! Visste du at vikingen Leif Eriksson nådde den amerikanske kontinentet 500 år før Christopher Columbus?

Vikingene var også godt utrustede, godt trente og fryktløse krigere. De trodde at ved å bli drept i kamp ville de ende opp i Valhall, og hadde derfor ingen frykt når det gjaldt krig. Vikingene brakte også slaver tilbake fra plyndringene sine, slik at en arbeidsstyrke tok seg av gårdene mens vikingene herjet.

Men, som de sier, alle "gode" ting må komme til en slutt. Etter hundrevis av år med vikingplyndringer og angrep, endte vikingtiden i 1066 ved Slaget ved Stamford Bridge.

Mellom 1000 og 1300 økte befolkningen i Norge fra omtrent 150 000 til 400 000. Denne perioden var preget av kongens, kirkens eller aristokratiets eierskap til land. Det var flere kriger i denne perioden, hovedsakelig om uklare arvelover. Disse krigene endte i 1217 da Håkon Håkonsson ble utnevnt til konge, og klare arvelover ble innført.

I Norge, som ellers i verden, brakte middelalderen med seg en raskt økende befolkning, sosiale og politiske endringer, landsflukt og urbanisering. Svartedauden, også kjent som den store pesten, satte en stopper for dette i 1349 ved å ta livet av over 50% av befolkningen i Norge.

På 1300-tallet gikk Norge inn i en union med nabolandet i sør, Danmark. Politisk makt ble flyttet sørover, og kontrollen over varestrømmene overtatt av Hansaforbundet. I omtrent 200 år styrte Hansaforbundet distribusjonen av fisk fra Bergen til Østersjøområdet – Norges viktigste eksport og inntektskilde på den tiden.

København ble hovedstad, og kongeriket ble kalt "Danmark-Norge". Unionen var upopulær i Norge, siden dansk ble offisielt språk og regjeringen ble flyttet utenlands. Selv om økonomien vokste og befolkningen økte, ble kampen for uavhengighet bekreftet ved opprettelsen av Universitetet i Oslo i 1811.

Året 1814 er på mange måter et av de viktigste i Norges historie. Etter Napoleonskrigene ble Norge overlevert til Sverige, og var nå plutselig i union med naboene i øst. Nordmennene lengtet etter uavhengighet, og en grunnlov ble utformet og signert på Eidsvoll den 17. mai 1814. Ved å signere grunnloven avviste Norge et nytt absolutt monarki utenfra. Makten skulle nå deles mellom kongen og Stortinget.

Unionen med Sverige endte i 1905 som et resultat av en folkeavstemning. Parlamentet ble delt i to, og Slottet og Stortingsbygningen ble bygget. I dag utgjør disse to bygningene "hjertet" av sentrum i Oslo.

Norge erklærte seg nøytralt både i første og andre verdenskrig. Etter å ha blitt invadert av Tyskland i 1940, viste nordmennene sterk nasjonal motstand mot okkupasjonsmakten, og med alliert hjelp ble Norge frigjort i mai 1945.

Etter krigen aksepterte Norge Marshall-planen, og landet ble gjenoppbygd på noen få år. Norge ble også medlem av NATO i 1952. Nordmenn har alltid hatt sterk tro på å være uavhengige. Dette er sannsynligvis en av grunnene til at nordmenn har avvist Den europeiske union i to folkeavstemninger, i 1972 og 1994.

Råolje ble oppdaget på Norges kontinentalsokkel i 1969, og dette har utvilsomt hatt stor innvirkning på økonomien og levestandarden i Norge. Oljeindustrien er essensiell for Norges økonomi, og det norske oljeselskapet Equinor (tidligere Statoil) er blant de 50 største selskapene i verden, større enn Nestlé, BMW og Boeing.

Oljefondet ble opprettet i 1990 med sikte på å sikre ansvarlig og langsiktig forvaltning av inntektene fra Norges olje- og gassressurser. Oljefondet, eller Statens pensjonsfond Global, har som mål å gagne både nåværende og fremtidige generasjoner, og det er en av verdens største fond.

Norge er et godt sted å bo og er ofte øverst på listene over beste levekår, lykkeligste mennesker og så videre. Nordmenn er kjent for å være tolerante med en tørr sans for humor, samt å ha en sterk følelse av fellesskap.