1. Mennesker og kultur
  2. En kort historie om Norge

En kort historie om Norge

Fra istid til moderne tid har Norge gått gjennom turbulente tider for å bli det landet det er i dag. Vikingtiden, fagforeninger, kriger og uavhengighet har formet norsk samfunn og mennesker gjennom tusenvis av år. Å bli kjent med hele Norges historie er en vanskelig oppgave, så sjekk ut denne korte historien om Norge.
© Trine Kanter Zerwekh/Statens Vegvesen
Denne teksten har blitt oversatt ved hjelp av kunstig intelligens.

Tidlig historie

Norge og dets naboland har blitt dekket av is flere ganger, men den siste isen smeltet for omtrent 14 000 år siden. Etter at isen smeltet, begynte mennesker fra sør og nordøst å migrere til Norge, da kystlinjen tilbød gode forhold for seljakt, fiske og jakt. De første spor av jordbruk og starten på neolittisk tid begynte rundt 4000 f.Kr. rundt Oslofjorden.
I løpet av den nordiske bronsealderen (1800–500 f.Kr.) førte innovasjoner innen teknologi og jordbruk bedre til at nordmenn kunne dyrke avlinger og handle med pels og skinn. Et klimaskifte rundt 500 f.Kr. senket temperaturen, og skogene begynte hovedsakelig å bestå av bjørk, furu og gran.
I løpet av den nordiske jernalderen (55 f.Kr. - 800 e.Kr.) utviklet nye sosiale strukturer seg, som for eksempel klaner. Konflikter ble avgjort på et ting, et hellig sted der straffer for lovbrudd og andre politiske spørsmål ble diskutert. Kulturelle påvirkninger fra Romerriket begynte på 100-tallet e.Kr., og nordmenn tilpasset seg bokstaver og skapte sitt eget alfabet kalt runer. Nordmenn begynte å handle med romerne, mens mektige og velstående bønder fungerte som høvdinger og styrte områder med flere bosetninger og stammer.
Dette var en ganske rask oppsummering av Norges tidlige historie, la oss gå videre til noe litt mer spennende….
Georg Hansen

Vikingtiden

Vikingtiden regnes generelt for å ha vart fra 793–1066 e.Kr. I løpet av denne perioden utvidet skandinaver og vikinger seg gjennom handel, kolonisering og plyndringer. Det første "ordentlige" angrepet var mot Lindisfarne i 793 og regnes som begynnelsen på vikingtiden.
Vikingene var flinke båtbyggere, og skipene deres hadde eksepsjonelle egenskaper sammenlignet med andre skip på den tiden. Vikingene var også utmerkede navigatører, noe som gjorde at de kunne spre seg over hele Europa og til og med til Nord-Amerika! Visste du at vikingen Leif Eriksson nådde den amerikanske kontinentet 500 år før Christopher Columbus?
Vikingene var også godt utrustede, godt trente og fryktløse krigere. De trodde at ved å bli drept i kamp ville de ende opp i Valhall, og hadde derfor ingen frykt når det gjaldt krig. Vikingene brakte også slaver tilbake fra plyndringene sine, slik at en arbeidsstyrke tok seg av gårdene mens vikingene herjet.
Men, som de sier, alle "gode" ting må komme til en slutt. Etter hundrevis av år med vikingplyndringer og angrep, endte vikingtiden i 1066 ved Slaget ved Stamford Bridge.

Middelalderen

Mellom 1000 og 1300 økte befolkningen i Norge fra omtrent 150 000 til 400 000. Denne perioden var preget av kongens, kirkens eller aristokratiets eierskap til land. Det var flere kriger i denne perioden, hovedsakelig om uklare arvelover. Disse krigene endte i 1217 da Håkon Håkonsson ble utnevnt til konge, og klare arvelover ble innført.
I Norge, som ellers i verden, brakte middelalderen med seg en raskt økende befolkning, sosiale og politiske endringer, landsflukt og urbanisering. Svartedauden, også kjent som den store pesten, satte en stopper for dette i 1349 ved å drepe over 50% av befolkningen i Norge.

Unioner

På 1300-tallet gikk Norge inn i en union med nabolandet i sør, Danmark. Politisk makt gikk tapt og ble "outsourcet", og handel og handel ble overtatt av Hansaforbundet. I omtrent 200 år kontrollerte Hansaforbundet distribusjonen av fisk fra Bergen til Østersjøområdet, Norges hovedeksport og inntekt på den tiden.
København (i Danmark) ble hovedstaden, og kongeriket ble kalt "Danmark-Norge". Unionen var ikke akkurat populær i Norge, da dansk ble det offisielle språket og regjeringen ble flyttet utenlands. Selv om økonomien vokste, og befolkningen økte, ble kampen for uavhengighet innenfor unionen bekreftet ved opprettelsen av Universitetet i Oslo i 1811.
Året 1814 er på mange måter et av de viktigste årene i Norges historie. Etter Napoleonskrigene ble Norge overlevert til Sverige, og var nå plutselig i union med naboene i øst. Nordmennene lengtet etter uavhengighet, og en grunnlov ble utformet og signert på Eidsvoll den 17. mai 1814. Ved å signere grunnloven avviste Norge en ny absolutt monarki utenfra. Makten ville nå bli delt mellom kongen og Stortinget i Norge.

Uavhengighet og kriger

Unionen med Sverige endte i 1905 som et resultat av en folkeavstemning. Parlamentet ble delt i to, og Slottet og Stortingsbygningen ble bygget. I dag utgjør disse to bygningene "hjertet" av sentrum i Oslo.
Norge erklærte seg nøytralt både i første og andre verdenskrig. Etter å ha blitt invadert av Tyskland i 1940, viste nordmennene sterk nasjonal motstand mot okkupasjonsmakten, og med alliert hjelp ble Norge frigjort i mai 1945.
Etter krigen aksepterte Norge Marshall-planen, og landet ble gjenoppbygd på noen få år. Norge ble også medlem av NATO i 1952. Nordmenn har alltid hatt sterk tro på å være uavhengige. Dette er sannsynligvis en av grunnene til at nordmenn har avvist Den europeiske union i to folkeavstemninger, i 1972 og 1994.
Thea Hermansen

Norge i dag

Råolje ble oppdaget på Norges kontinentalsokkel i 1969, og dette har utvilsomt hatt stor innvirkning på økonomien og levestandarden i Norge. Oljeindustrien er essensiell for Norges økonomi, og det norske oljeselskapet Equinor (tidligere Statoil) er blant de 50 største selskapene i verden, større enn Nestlé, BMW og Boeing.
Oljefondet ble opprettet i 1990 med sikte på å sikre ansvarlig og langsiktig forvaltning av inntektene fra Norges olje- og gassressurser. Oljefondet, eller Statens pensjonsfond Global, har som mål å gagne både nåværende og fremtidige generasjoner, og det er en av verdens største fond.
Norge er et godt sted å bo og er ofte øverst på listene over beste levekår, lykkeligste mennesker og så videre. Nordmenn er kjent for å være tolerante med en tørr sans for humor, samt å ha en sterk følelse av fellesskap.

Typisk norsk

Den typiske nordmannen verdsetter naturen og omfavner naturen. Minimalistisk i design og livsstil, prioriterer nordmenn ofte de praktiske løsninger. Nordmenn er stolt av sin arv, og skaper et levende, inkluderende samfunn som blander tradisjon med en moderne, åpen holdning.