Den fascinerende historien om norske vikingskip

Å navigere i norske farvann og over store havstrekninger krevde fartøy som kunne håndtere det meste, fra innsjøer og elver til fjorder til uvær i Nordsjøen. Vikingenes langskip var raske, langtrekkende og kunne takle det aller meste.

Mye av det vi vet om de første vikingskipene, stammer fra skipsvrak som er funnet langs Oslofjorden. Noen av de tidligste skipene som ble funnet, fikk navnene Oseberg, Gokstad og Tune. Disse skipene var ikke like spesialiserte som skipene som kom senere. Først på slutten av det niende århundre tok skipene form som mer avanserte krigsskip.

Krigsskipene var lengre og slankere enn de første båtene vikingene bygget. Og de ble benyttet på en helt annen måte enn andre krigsskip. På grunn av den slanke formen og størrelsen kunne disse fartøyene ta seg fram og slippe vikingene av på strategiske steder som ikke andre skip nådde. Derfra kunne vikingene nå usett og uventet fram til målet sitt. På samme måte var de designet for en rask flukt når vikingene først hadde sikret seg byttet sitt.

På dette tidspunktet ble krigsskipene enda lengre og smalere og ble etter hvert kjent som langskip. Gammel norrøn terminologi skilte mellom forskjellige typer langskip. Fartøyer som var spesielt lange og smale, ble kalt skeiðar. Fartøyer med drage- eller slangehoder ble kalt drakkar. Langskip som var litt mindre, ble kjent som snekke.

Lasteskipene gikk gjennom samme utvikling. I tillegg til å ha større lastekapasitet, kunne disse skipene bemannes av et veldig lite mannskap. Dette står i sterk kontrast til langskipene, som brukte både seil og årer for å oppnå høy hastighet, noe som tillot dem å overraske målene sine i høy fart.

Vikingene reiste langt over åpne hav, og de gjorde dette uten bruk av kompass, sjøkart eller loggbøker. Det antas at vikingene primært stolte på kunnskapen om solen og stjernene, samt bølge-, vind- og skyformasjoner for navigasjonen. De brukte hovedsakelig solur for å vise retningen. Selv om nyere vitenskapshypoteser antyder at vikingene kanskje til og med brukte krystaller kjent som solsteiner for navigasjon på tåkete dager. Det antas at disse krystallene skinner aller sterkest når de peker mot solen, selv på en overskyet dag.

Selv om vitenskapen rundt dette fremdeles er uklar, er det et ekstra navigasjonsverktøy som kan ha blitt brukt av vikingene. Vikingene merket seg også adferden til fugler og sjøpattedyr for å finne veien.

Vikingene spilte en avgjørende rolle i denne perioden av skandinavisk og europeisk historie. Mye av deres evne til å kontrollere mange regioner i Nord-Europa og bidra til handel og transport, var direkte knyttet til deres evne til å utvikle disse nyskapende skipene.

Innerst i Nærøyfjorden, en av Norges smaleste og mest kjente fjorder, ligger Njardarheim, et vikingsamfunn der håndverk, mat og dagligliv fra vikingtiden er gjenskapt på autentisk vis. Gudvangen er dessuten et av stoppene på Norway in a Nutshell®, så besøket lar seg enkelt kombinere med et fjordcruise.