De viktigste norske juletradisjonene

De første julemarkedene dukker opp allerede i november. Første helgen i advent tennes de første julegranene i norske byer og tettsteder. Hele perioden fram til jul er det mulig å få med seg julekonserter, juleshopping, utstillinger eller aktiviteter basert på julen.

I ukene før jul har mange nordmenn julebord, en tradisjonell førjulsfest med kollegaer, foreningsmedlemmer eller venner. Restauranter og utesteder i bysentrum fylles opp i helgene, og man spiser typisk norsk julemat som pinnekjøtt, ribbe eller lutefisk. Det kan være vanskelig å få bord på restaurantene i denne perioden om man ikke er tidlig ute.

I mange land står juletreet oppe gjennom hele desember. I Norge pynter de fleste familier treet på lille julaften. Gjerne som en aktivitet for hele familien. Lille julaften er også kvelden for alle de tradisjonsbundne tv-sendingene som formidler alle de viktigste skikkene kvelden før kvelden. Mange familier markerer lille julaften med egne ritualer. Til middag er risengrynsgrøt gjerne en klassiker, servert med sukker, kanel og smørøye. Og gjemt i grøten ligger alltid en mandel. Den heldige som finner den, vinner en marsipangris.

Den typiske norske juletrepynten vår skiller seg også fra det som er vanlig i mange andre land. Flettede julekurver laget av barna i familien er gjerne en fast del av pynten på treet. Norske flagg er også fast pynt på norske juletrær, en tradisjon som har røtter i den norske nasjonalromantikken som blomstret på 1800-tallet.

I store deler av Europa og Nord-Amerika er 25. desember det store høydepunktet og den aller viktigste dagen. I Norge er det 24. desember som gjelder, og er første juledag som en rolig helligdag, gjerne hjemme med aller nærmeste familie.

Der mange land har én fast nasjonalrett til jul, som kalkun i USA og mortensgås i Danmark, er det langt større variasjoner i den norske julematen. Valget er som oftest basert på hvor i landet man kommer fra. Svineribbe dominerer over hele Østlandet, og er den mest utbredte julemiddagen i Norge totalt sett. Om lag halvparten av befolkningen spiser svineribbe på julaften. Det er veldig viktig at svoren er helt sprø, og det er en kunst å få til uten at den blir brent.

Pinnekjøtt dampet over bjørkepinner er Vestlandets vanligste julemat. Tre av fire vestlendinger spiser det på julaften, mot bare 14 prosent på Østlandet. Røkt variant er mest tradisjonell på Vestlandet; urøkt er vanligere nordover og innover i landet.

Til julematen drikkes gjerne akevitt, som er norsk brennevin smaksatt med karve eller dill. Akevitten er sterkest knyttet til jul, men har etter hvert kommet i veldig mange varianter og drikkes også til påske og 17. mai.