Fastelavn – Norges feiring av vårens ankomst

Fastelavn er en tradisjon som strekker seg århundrer tilbake i norsk historie, og selv om den i dag har mistet mye av sin religiøse betydning, lever feiringen videre som en folkekjær høytid.

Ordet fastelavn kommer fra det nedertyske vastelavent, som betyr "kvelden før fasten". Opprinnelig var fastelavn en katolsk kirkefest som markerte slutten på en tredagers festperiode før den 40 dager lange fastetiden som tok til på askeonsdag. Disse tre dagene bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. I middelalderen var fastelavn en eneste stor matorgie hvor folk fråtset i mat og drikke før den strenge fasten. Flesk, fet suppe og melboller stod på menyen.

Den mest populære skikken i dag er uten tvil fastelavnsbollene. Disse luftige hvetebollene, fylt med pisket krem og syltetøy og dryss med melis, er for mange nordmenn vinterens søteste høydepunkt. Bollene stammer fra feitetirsdag, da man skulle spise hvit mat laget på melk og mel som en siste godbit før fastetiden.

Fastelavnsriset er en annen kjent tradisjon. Dette stammer fra førkristen tid, da bjørkeris ble brukt i fruktbarhetsritualer. Man riset mennesker, jorder og dyr for å sikre fruktbarhet. Da kristendommen kom til Norge, ble risingen et symbol på Kristi lidelse.

Skikken med å pynte med bjørkeris lever videre i mange norske hjem i dag, selv om den opprinnelige betydningen er glemt for de fleste.

I dag er fastelavn mindre religiøst og mer en familiefeiring med fokus på gode tradisjoner. I mange barnehager og skoler kler barn seg ut i kostymer og slår på fastelavnstønner fylt med godteri – en moderne versjon av gamle skikker.

Enten du baker fastelavnsboller, pynter med bjørkeris eller deltar i karneval, er fastelavn en mulighet til å feire vårens løfte om tilbakekomst midt i den kalde vinteren.