Sider fra Hardanger: en tradisjon fra de første munkene

Historien begynner med munkene. De aller første dokumenterte frukttrærne i Norge ble plantet av cisterciensermunker på 1200-tallet, og Hardanger var blant de første regionene der eplene fant grobunn. På slutten av 1800-tallet blomstret den norske siderproduksjonen for fullt.

Så kom Vinmonopolet. Da staten i 1920 tok kontroll over salget av alle drikkevarer med over 4,75 % alkohol, stoppet den kommersielle produksjonen nesten helt opp. Mange fortsatte likevel å brygge sider hjemme, og tradisjonen overlevde — om enn i det stille.

Produksjonen til eget bruk hjemme på eplegårdene holdt sidertradisjonen i live i alle disse årene. I dag blir sider en stadig mer populær drikke blant både lokalbefolkningen og turister, og salget har gått i taket.

Det norske mikroklimaet i regioner som Hardangerfjorden og Sognefjorden er perfekt for å dyrke et stort mangfold epler i blomstrende frukthager. Faktisk blir 40 % av all norsk frukt dyrket i nettopp Hardangerfjordregionen. Hva gjør at eplene i Hardanger og Sogn er av så høy kvalitet? Jo, det viser seg at fjordene spiller en viktig rolle også her. De reflekterer lys på de bratte skråningene, som hjelper eplene å vokse, og de hjelper også med å holde klimaet kjøligere i de varme sommermånedene. I tillegg hjelper den livgivende Golfstrømmen med å holde klimaet varmere i vintermånedene. Når alle disse faktorene kombineres, skapes det et ideelt miljø for å dyrke særdeles velsmakende frukt.

I dag er Hardangersider en beskyttet betegnelse. Den kan bare brukes om sider laget av epler fra Hardanger — på samme måte som champagne bare kan komme fra én region i Frankrike.

Sidersmaking og lunsj i Ulvik er et perfekt alternativ for de som ønsker å oppleve og smake de mange ulike varianter av Hardanger-sideren samt lære om produksjonen og fremstillingen av eplesider.